Du er her:

Barn og unge i krise og sorg - tips til voksne

Barn er sterkere enn vi tror, men de kan bli alvorlig berørt av kriser. Måten vi voksne reagerer på er svært viktig, og kan hjelpe barn å komme seg videre på en god måte.

Det aller viktigste er å være til stede for barnet/den unge, og å tåle følelser og uttrykk for følelser.

Barns reaksjoner kan komme umiddelbart etter hendelsen, i dagene eller ukene etterpå, eller etter flere måneder. De fleste reaksjoner er vanlige, og det er normalt at barn og unge tilsynelatende ikke reagerer i det hele tatt.

Dersom du opplever at barnet eller den unge har reaksjoner som er svært intense, eller som varer over lengre tid, kan det være lurt å søke ytterligere hjelp.

Krise er en vanskelig situasjon som en person, en familie, et samfunn, og til og med et land kan oppleve etter en tragedie eller en alvorlig hendelse.

En krise kan oppleves som et veiskille, som et før og etter hendelsen. En kan utvikle seg, gå videre og gjenopprette livet sitt. Samtidig kan det være fare for at noen går i en annen retning og isolerer seg og stagnerer. Vi som møter barn og unge – foreldre, slektninger, venner, helsepersonell, lærere og barnehagepersonell – kan gjøre mye for å hjelpe barn og unge gjennom kriser på en god måte.

 

Barn i krise og sorg

Hva er en krise?

Krise er en vanskelig situasjon en person, en familie, et samfunn, og til og med et land kan oppleve etter en tragedie eller en alvorlig hendelse. En slik tragedie eller alvorlig hendelse kan være:

  • Død eller skade hos familie, venner, bekjente eller andre som er viktige for barnet/den unge.
     
  • Det å bli skilt fra familie, venner og andre som er viktige for barnet/den unge.
     
  • Ødeleggelse av hus, skole, gater, kirker og andre steder hvor barnet/den unge har hatt sitt dagligliv.
     
  • Tap av materielle verdier eller noe som betyr mye for barnet/den unge.

 

Hva er vanlige reaksjoner hos barn og unge?

Vanlige reaksjoner på krise og sorg hos barn og unge kan være:

  •     tretthet
  •     endring i matlyst
  •     vondt i magen
  •     kvalme
  •     oppkast
  •     svette
  •     skjelving
  •     forvirring
  •     nekter for at det som har skjedd er virkelig
  •     bekymret for at det kan skje nye hendelser
  •     bebreide andre eller seg selv
  •     mareritt
  •     hukommelsesproblemer
  •     tristhet
  •     sinne
  •     sorg
  •     tomhet
  •     uro
  •     skam
  •     irritasjon
  •     angst
  •     skyldfølelse
  •     humørsvingninger
  •     frykt
  •     endring i søvnmønster
  •     kommer i konflikter med andre
  •     isolerer seg
  •     overvåker andre
  •     handlingslammet
  •     økt bruk av medisiner
  •     identifiserer seg med ofrene
  •     vanskelig å yte/gjøre vanlige ting i barnehage eller skole

 

Hva kan du gjøre for å hjelpe? Generelle tips

Det viktigste rett etter en hendelse er å minske frykt og angst hos barn og ungdom. Vær til stede, lytt og tål måten barnet/den unge uttrykker følelsene sine på.

Tips

  • Barn og unge preges av de voksne som er rundt dem. Dersom du som voksen, håndterer situasjonen på en bra måte, er det mer sannsynlig at barnet/den unge også gjør det. 
     
  • Ikke hold informasjon skjult. Barn og unge kan fantasere og gjøre situasjonen verre enn den faktisk er. Fortell det du vet, og vær så konkret som du kan. Gi også informasjon om hva som vil skje i nær fremtid.
     
  • Fortell sannheten, men du trenger ikke å fortelle alle detaljer. 
     
  • Ikke lat som ingenting har skjedd. Barn vil ofte unngå å stille spørsmål, kanskje for å skåne de voksne rundt seg.
     
  • Hold familien/gruppen samlet og inkluder alle i aktiviteter.
     
  • Snakk gjerne med andre voksner om det som har skjedd, mens barna hører på. Barn tar lettere inn informasjon når de lytter på andre sine samtaler.
     
  • I tilfeller der det er mye informasjon i media, kan det være lurt å ha kontroll på hva barn og unge får med seg, og eventuelt begrense eksponering til media.  Det er bedre å få informasjon fra familie og kjente voksne, enn fra aviser, tv og internett.
     
  • Oppmuntre barn og unge til å snakke om det som har skjedd, til å stille spørsmål og å beskrive følelser.
     
  • Barn trenger mye informasjon, ofte i flere omganger. Sjekk om barnet/den unge har fått med seg rett informasjon. På denne måten kan du sikre at han eller hun ikke har feilaktige fantasier og tanker om det som har skjedd.

 

Barn i førskolealder (opp til 5 år) - vanlige reksjoner og hvordan kan du hjelpe?

I denne alderen er barn ekstra sårbare for endringer i rutiner og i hverdagen. I en krisesituasjon kan de oppleve intens frykt, usikkerhet og utrygghet. De kan også bli mer preget av reaksjonene til foreldre og slektninger. Det kan være vanskelig for denne aldersgruppen å gi uttrykk for følelsene sine, mye fordi språket ikke er helt utviklet ennå. Da trenger de trygge voksne til å hjelpe med dette.

Vanlige reaksjoner kan være:

  • humørsvingninger
  • endringer i oppførsel for eksempel ulydighet, isolasjon
  • økt uro for eksempel høylytt, voldelig lek/spill
  • mangel på interesse for de tingene han/hun pleier å like, ikke lyst til å spille/leke
  • frykt for å være borte fra foreldre eller omsorgspersoner, «klengete»
  • frykt for mørket, dyr, monstre, det ukjente, steder og lyder som minner dem om hendelsen
  • gjenoppta tidligere oppførsel: suge på fingeren, tisse i sengen og så videre
  • endring i avføring, dårlig fordøyelse, brekninger
  • endring i søvnmønster
  • taleproblemer, for eksempel stamming
  • å bli passiv
  • å gjenskape hendelsen i lek.

Hvordan kan du hjelpe barnet?

  • Få på plass ordinære rutiner så raskt som mulig.
  • Prøv å gi dem muligheten til å uttrykke sine følelser med ord, tegning, spill, lek, osv.
  • Snakk med dem om hva de har opplevd.
  • Vær sensitiv i forhold til hvordan barnet har det.
  • Bidra til å skape en rolig og trygg atmosfære.
  • La barna sove sammen med foreldre/foresatte i en begrenset periode dersom de har behov for det.

 

Fra 6 til 11 år - vanlige reaksjoner og hvordan kan du hjelpe?

I denne alderen kan barn forstå varige endringer og tap. Noen barn fokuserer på detaljene i det som har skjedd og ønsker å snakke mye om det.

Vanlige reaksjoner kan være:

  • Økt behov for å snakke om liv, død og tro.
  • Å gjenoppta tidligere oppførsel: suge på fingeren, sengevæting, snakke som en baby, ikke ville være alene, ønske å bli matet eller kle seg som når de var yngre.
  • Økt behov for å være med voksne og for fysisk kontakt og nærhet.
  • Å konkurrere med søsken om foreldres oppmerksomhet.
  • Konsentrasjonsvansker på skolen.
  • Å yte mindre enn vanlig og vise mindre interesse for skolen.
  • Å forsøke å unngå eller nekte å gå på skolen.
  • Langvarig stillhet.
  • Søvnproblemer: mareritt, sover mer eller færre timer enn vanlig, mørkredd.
  • Endringer i matvaner - spiser mindre, slutter å spise eller spiser for mye.
  • Irritabilitet.
  • Overdreven gråt.
  • Fysisk ubehag: hodepine, vondt i magen, vedvarende kløe, generell sykdomsfølelse.
  • Å isolerer seg fra familie eller venner.
  • Å lyve eller stjele, slåss og krangle med søsken og venner.
  • Ulydighet.
  • Aggressivitet.

Hvordan kan du hjelpe barnet?

  • Vise tålmodighet og toleranse.
  • Tillate/støtte dem i å gråte.
  • Trøste dem når de trenger det.
  • Gi dem ansvar og strukturerte oppgaver som krever liten innsats og konsentrasjon.
  • Gi dem muligheten til å snakke om følelser.
  • Redusere forventninger i forhold til skolen og hjemme (midlertidig).
  • Svare på spørsmål på en ærlig og enkel måte.
  • Gjenopprett normale hverdagsaktiviteter så raskt som mulig.
  • Oppmuntre til lek sammen med voksne og andre barn.
  • Beskytte barna fra bilder i media.

 

Fra 12 til 14 år - vanlige reaksjoner og hvordan kan du hjelpe?

Andres reaksjoner er svært viktige for denne aldersgruppen. De ønsker å bli akseptert av sine venner og å bli trygget i at deres følelser er helt naturlige.

Vanlige reaksjoner kan være:

  • Angst som kan komme til uttrykk som aggresjon, opprør og isolasjon eller behov for oppmerksomhet.
  • Endringer i matvaner.
  • Søvnproblemer.
  • Ulydighet hjemme.
  • Problemer på skolen: krangling, isolasjon, tap av interesse, oppførsel som tiltrekker seg oppmerksomhet.
  • Hodepine, vondt i magen, kvalm.
  • Smertefull menstruasjon eller opphør av denne.
  • Å vise manglende interesse for å delta i sosiale aktiviteter.
  • Å ta mer hensyn til andres behov enn egne, f.eks. blir for pliktoppfyllende

Hvordan kan du hjelpe ungdommen?

  • Hjelpe til med å redusere bekymringer og vise forståelse.
  • Samtaler for å stabilisere følelser, reflektere og å lytte til bekymringer.
  • Gi oppmerksomhet og omtanke.
  • Lavere krav og forventninger på skolen og hjemme i en begrenset periode.
  • Oppmuntre dem til å utrykke følelser.
  • Tilby mulighet til å ta ansvar, men sikre at oppgavene ikke er krevende.
  • Stimulere til fysisk aktivitet.
  • Oppmuntre dem til å leke eller å være i kontakt med venner.
  • Legge til rette for at ungdommen kan søke støtte hos jevnaldrende.

 

Fra 14 til 18 år - vanlige reaksjoner og hvordan kan du hjelpe?

I denne alderen begynner ungdommens reaksjoner å ligne de voksnes, men evnen til å utrykke følelser og å reflektere rundt det som har skjedd er enda ikke ferdig utviklet.

Vanlige reaksjoner kan være:

  • Hodepine, vondt i magen, kvalme.
  • Smertefull menstruasjon, eller at menstruasjonen stopper.
  • Tristhet.
  • Isolasjon.
  • Tanker om selvskading eller selvmord.
  • Gråt.
  • Å ikke klare å yte på skolen.
  • Være avvisende eller fiendtlig.
  • Å isolere seg fra familie og/eller venner.
  • Tretthet.
  • Endringer i matvaner.
  • Søvnproblemer.
  • Økt bruk av alkohol eller andre rusmidler.
  • Markert økning eller reduksjon i fysisk aktivitet.
  • Ukritisk oppførsel eller språkbruk.

Hvordan kan du hjelpe ungdommen?

  • Hjelpe til med å redusere bekymringer og vise forståelse.
  • Samtale for å stabilisere følelser, reflektere og å lytte til bekymringer.
  • Gi oppmerksomhet og omtanke.
  • Oppmuntre til fysiske og sosiale aktiviteter.
  • Oppmuntre dem til å snakke med familie, venner og andre om det som har skjedd.
  • Unge har ofte stort utbytte av å dele erfaringer og søke støtte hos venner.
  • Lavere krav og forventninger på skolen, jobb og hjemme i en begrenset periode.

 

Bør barn delta i begravelse eller andre ritualer?

Barna i alle aldre kan delta i begravelser og/eller andre ritualer dersom de ønsker det selv.  Det oppleves oftest som positivt for barn og unge å delta i begravelse og felles ritualer.

Dersom de skal delta bør de forberedes grundig. Fortell hva som kommer til å skje og sikre at de er i følge med en voksen som kan svare på spørsmål og ivareta dem.

Dersom de ikke blir med kan andre ritualer, slik som å skrive et avskjedsbrev til den som er borte, være en like god måte å bearbeide sorgen på.

Hvor kan du søke mer hjelp?
Vinstra legekontor  612 16 300
Legevakt:   116 117
Omsorgstelefon:  480 75 383
Helsestasjon:   612 16 320
Barnevernet:  612 16 100 (sentralbord)
Rus og psykisk helse:  612 16 100 (sentralbord)

 

Fann du det du leita etter?
Aktuelt frå kommunen

Nord-Fron kommune Nedregate 50 2640 Vinstra | post@nord-fron.kommune.no | Tlf 61 21 61 00 | Faks 61 21 61 01
 

Åpningstider: Kommunehuset - alle kvardagar kl.08:00-15:30 | Sentralbord/servicetorg - alle kvardagar kl.09:00-14:30 
                                           

Organisasjonsnummer: 83 98 93 132

Webredaktør: Anita W Heggestuen |Følg oss på Twitter | Følg oss på Facebook

Nord-Fron kommune | Midt i Peer Gynts rike