1.1 Planens rammer

Planprogrammet gjelder kun for arbeid med KPS, ikke for arealdelen. KPS inkludere en arealstrategi som skal legge føringer for arealdelen (arealpolitiske retningslinjer). Arealregnskap vil her gi verdifullt kunnskapsgrunnlag.
Folkehelseoversikt skal utarbeides i forkant av KPS og gi verdifullt kunnskapsgrunnlag.
 

1.2 Nasjonale forventninger

For å fremme en bærekraftig utvikling har Regjeringen lagt frem Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027, vedtatt ved kongelig resolusjon 20.06.2023. Kommunene skal følge opp de nasjonale forventningene i planstrategier og planer. Forventningene skal også legges til grunn av statlige styresmakter når de medvirker i planleggingen.
Forventningsdokumentet er retningsgivende for planleggingen og kommunen har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. 
Forventingene gjelder all planlegging både for samfunnsutvikling og areal. Som kortversjon av forventningen til KPS gjeldende kommunen er plukket ut:
 

1.2.1 Samordning og samarbeid i planleggingen

Det er viktig å legge til rette for trygge, bærekraftige og levende lokalsamfunn. De overordnede planene skal peke ut retning for samfunnsutviklingen, bidra til at bærekraftsmålene nås, og samordne oppgaver og hensyn som er viktige for å få til dette. Oppdaterte planer er nødvendig for å ta tak i aktuelle utfordringer og sikre oppfølging av nasjonale rammer og mål. Bred og åpen medvirkning sammen med realisme skal legger til rette for effektiv ressursbruk i det offentlige og for private.
KPS er det viktigste dokument for å avklare hvordan bærekraftsmålene skal følges opp, og skal gi strategisk retning for både utvikling av kommunen som samfunn og som organisasjon. Et godt kunnskapsgrunnlag må ligge til grunn for strategisk drøfting.
 

1.2.2 Trygge og inkluderende lokalsamfunn

Kommunen skal legger til rette for trygge og inkluderende lokalsamfunn. Et sosialt bærekraftig samfunn forutsetter at det er godt å bo, leve og arbeide der. 
Planlegging kan bidra til at velferden i samfunnet styrkes og at det legges til rette for et mangfold av valgmuligheter for både innbyggere lokalt, pendlere og besøkende. 
Klima, miljø og kultur kan brukes som ressurs i samfunnsutviklingen, og bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Planer skal bidra til å motvirke økonomiske ulikheter, sikre en likestilt og rettferdig tilgang til offentlige goder og fremme fysisk og psykisk helse og livskvalitet.
 

1.2.3 Velferd og bærekraftig verdiskaping

Framtidens velferd og verdiskaping må utvikles innenfor rammen av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
Planer skal legge til rette for grønne næringer og overgangen til en mer sirkulær økonomi, sikre god infrastruktur og bidra til omstilling i offentlig sektor.
Kraftproduksjon og redusert forbruk skal skape balanse mellom fornybar energi og miljøhensyn som sammen danner grunnlag for næringsutvikling og oppnåelse av bærekraftsmålene.
En attraktiv kommune sikrer nødvendig og kompetent arbeidskraft. Infrastruktur er viktig, noe også kommunen kan påvirke. Tilrettelegging for et bærekraftig næringsliv er viktig innen alle sektorer. Landbruk, skogbruk og reiseliv er viktig næringer som har stor påvirkning på miljøet. 
Kommunene har en sentral rolle i omstillingen gjennom forvaltningen av egne arealer, infrastruktur og eiendommer, i utformingen av avfallstjenester, lokalisering og tilrettelegging av avfallsbehandling og ved å legge til rette for ombruk av eksisterende bygninger og anlegg og økt materialgjenvinning. Forbruket kan påvirkes ved å stille klima- og miljøkrav innenfor regelverket for offentlige anskaffelser.
 

1.2.4 Klima, natur og miljø for framtida

Helhetlig samfunns- og arealplanlegging må bidra til at innsatsen for klima og miljø ses i sammenheng og på tvers av sektorene. Viktige tema i planer framover vil være hensyn til naturmangfold, omstilling til et klimarobust lavutslippssamfunn, langsiktige arealvurderinger for å minimere arealtapet av natur og helhetlig forvaltning av vannressursene.
Det er viktig at planleggingen bidrar til en helhetlig og godt forankret omstilling til lavutslippssamfunnet, både samfunnsutvikling og arealbruk.
 

1.2.5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Sikre og oversiktlige lokalsamfunn er den viktigste rammen for at vi alle skal ha en trygg hverdag. Dette sikres best gjennom tverrfaglig og helhetlig arbeid med samfunns- og arealplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. 
Risiko- og sårbarhetsanalyser skal gi grunnlag for at planleggingen kan forebygge risiko for skade og tap av liv, helse og viktig infrastruktur, forebygge tap av kritiske samfunnsfunksjoner og tjenester, og ivareta kapasitet til å beskytte hele befolkningen. Det er viktig å ta hensyn til grupper som er særlig utsatt ved eventuelle kriser.
 

1.3 Nasjonale føringer

•    Nasjonale føringer og planoppgaver
•    Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027
•    Plan- og bygningsloven (LOV-2008-06-27-71)
•    Annet relevant lovverk

I tillegg legges relevante Stortingsmeldinger, statlige og rikspolitiske retningslinjer og veiledere til grunn for arbeidet med kommuneplanen.
 

1.4 Regionale og kommunale føringer og grunnlagsdokument

•    Innlandsstrategien 2020-2024
•    Regional plan for klima, energi og miljø
•    Regional plan for samfunnstryggleik
•    Regional plan for det inkluderende Innlandet
•    FylkesROS Innlandet 2022-2026 
•    Kommunebilde for Nord-Fron 2022 fra Statsforvalteren i Innlandet
•    Planstrategi for Nord-Fron kommune 2023 - 2027
•    Kommunale beredskapsplaner og helhetlig ROS

I tillegg vil andre relevante planer, strategier, føringer og statistikk fra regionale og kommunale myndigheter legges til grunn for arbeidet med kommuneplanen. Det er viktig med godt kunnskapsgrunnlag.
Gjennom arbeidet med KPS skal det være et mål å innlemme de delplaner der det er mulig. Dette for å minimalisere antall planer (planvask).